Ny president og regjering fra 2011
Brasil har et demokratisk og stabilt styre. President Luiz Inácio Lula da Silva fra PT (Partido dos Trabalhadores - Arbeidernes Parti) gikk av 1. januar 2011, etter å ha sittet i stillingen siden 2002. Med sin sterke innflytelse og karisma fikk han valgt sin personlige kandidat, Dilma Rousseff, til ny president.
Dilma Rousseff - Brasils første kvinnelige president - er utdannet økonom, og har arbeidet tett med Lula siden 2002. Hun har vært gruve- og energidepartementet og stabssjef på Lulas kontor President Dilma er definert som teknokrat og den fødte sjef; krevende, og meget resultatorientert. Hun har en direkte og effektiv stil, og skal ikke ta nei for et svar. Hun definerer mål og tidsfrister og aksepterer ikke at de ikke oppnås.
Etter valget i oktober 2010 har PT og deres allierte (til sammen 9 partier) forsterket sin representasjon i Kongressen, både i Senatet og Deputertkammeret. I Senatet er det 57 representanter som er pro-Dilma, mens opposisjonen består av 22 representanter, og 2 representanter er nøytrale. I Deputertkammeret er det 383 representanter (74,6%) som offisielt støtter Dilma, og 130 representanter er enten i opposisjon eller nøytrale. Dette betyr at Dilma vil få en mer medgjørlig Kongress. Hun har også flertall nok til å foreta de nødvendige grunnlovsendringer slik at hennes planlagte reformer (politisk reform, skattepolitikk etc.) kan gjennomføres.
President Dilma klarte, etter vanskelige forhandlinger med koalisjonspartiene, å sette sammen sin regjering. I den nye regjeringen kontrollerer PT 17 departementer/sekretariater, og størstedelen av statsbudsjettet. Koalisjonspartiet PMDB (Parti for den brasilianske demokratiske bevegelse - PTs viktigste koalisjonspartner) styrer 6 departementer, men har mistet både politisk innflytelse og andel av statsbudsjettet sammenlignet med forrige regjering. 8 ministre er uten partitilhørighet. De fleste ministre er utnevnt på politisk grunnlag. Dilma har fra egen kvote utnevnt 9 kvinnelige ministre, noe som er rekord.
Alt tyder på at Dilma ønsker å prioritere innenriks politikk, og ha en lav internasjonale profil inntil videre. Dilma har store politiske utfordringer; hun står ikke så sterkt i PT som Lula, i tillegg skal hun tilfredsstille en meget politisk differensiert koalisjon. Rammebetingelsene for Dilmas nasjonale politikk byr på store utfordringer; Brasils infrastruktur har et prekært behov for oppgradering. Byråkratiet for å starte nye bedrifter er omfattende. I tillegg trenger Brasil en skatte- og pensjonsreform.
Utenrikspolitikk
De fleste forventer at president Dilma Rousseff hovedsakelig vil fortsette Lulas linje i utenrikspolitikken. Dilma har liten internasjonal erfaring. Hun har gitt signaler om at Mercosul skal prioriteres, og generelt ønsker hun å øke politisk og økonomisk integrering på det søramerikanske kontinentet. Samtidig vil hun i de internasjonale fora fortsette arbeidet mot rike lands proteksjonisme og for kontroll over valutapolitikk. Dilma vil høyst sannsynlig også videreføre sør-sør-samarbeidet. Reform av FNs sikkerhetsråd og styrking av multilateralt samarbeid er også noe Dilma har signalisert at hun vil fortsette i samme retning som Lula.
President Dilma har antydet endringer i Brasils politikk overfor Iran og USA. Hun har støttet Lulas linje med dialog overfor Iran, men hun har gått sterkt ut mot steining av Sakineh Mohammedi. Hun gjorde det også klart at hun mente det var feil at Brasil avsto fra å stemme på FNs MR-resolusjon angående Iran i november 2010. Dilma har uttalt at hun ønsker å styrke forholdet til USA for eksempel i Afrika, innenfor områder som landbruk, etanolproduksjon og nødhjelp. Hun mener også at det er viktig at USA kommer seg etter finanskrisen, da USAs enorme interne marked er viktig for Brasils eskport og verdenshandelen. Ifølge Brasils nye utenriksminister, Antonio Patriota, har president Dilma planlagt de første utenlandsbesøk til flere av nabolandene, USA og Kina.
Brasil ønsker en omfattende reform av FNs Sikkerhetsråd. Landet har en av de roterende plassene i Rådet i 2010-2011. Ønske om å være ”venner med alle” må sees i sammenheng med ønske om permanent plass, samtidig som det gir signaler om at landet ikke ønsker å være ”Vestens løpegutt”.
Styrking av G20 har gitt Brasil en mer privilegert posisjon. Brasil har engasjert seg sterkt ved å ta ledende rolle i G20 arbeidet. Før og under G20-møtet i Seoul var Brasil en sentral aktør i diskusjonene om f.eks. valutakrig, FMI-reform etc. BRIC og IBAS (India, Brasil, Sør-Afrika) hadde i april 2010 flere møter og sesjoner i Brasília. Brasil er leder for77 landsgruppen i WTO og andre fora. Brasil har også inntatt en viktig plass i globale prosesser innen handel og økonomi, miljø og i FN.
Brasil er en stormakt i regionen og har klart å balansere forholdene til de andre søramerikanske land både på venstre og høyresiden. De øvrige latinamerikanske landene er likevel ambivalente til Brasils stadig mer framtredende rolle i regionen og som strategisk partner for USA.
Til tross for Lulas nære forhold til Frankrike ble kjøp av nye jagerfly for kontroversielt til å bli vedtatt i et valgår (konkurrentene er Sverige og USA). Dette var en sak Lula arvet fra sin forgjenger, president FH Cardoso i 2003. Dilma har sagt hun vil åpne ny budrunde, før det tas beslutning.
Brasil har gjort en enorm innsats i Haiti etter katastrofen i januar 2010, både økonomisk og militært. Brasil har engasjert seg i både kortsiktige og langsiktige planer for gjenoppbygging, bl.a. igangsatt byggingen av et vannkraftverk som skal forsyne store deler av befolkningen i Port-au-Prince. Men i slutten av 2010 opplevde Brasil motstand i Haiti, med opptøyer i forbindelse med kolerautbruddet og reaksjoner på valget. Brasil har tradisjonelt ikke vært noe giverland, og rollen de nå inntar må sees i sammenheng med ønsket om å være en regional stormakt og posisjonering i forhold til Sikkerhetsrådet.
I slutten av 2010 anerkjente Brasil, som det første latinamerikanske land, Palestina som selvstendig stat med grensene fra før seksdagerskrigen i 1967. Forholdet til Palestina er blitt tettere de siste årene, og anerkjennelsen anses for å være mer en politisk gest, fordi den allerede følger Brasils tradisjonelle holdning (Israel gis rett til eksistens og sikkerhet innenfor de internasjonalt godkjente grenser (tilsvarende før 1967), samtidig som palestinsk suverenitet over Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem anerkjennes). Ifølge media har Hamas bedt om at Brasil påtar seg en større meglerrolle i Palestina-Israel konflikten.